Skal man gjøre en karriere av ultra må man være ekstremt god til å skildre nøyanser av følelser som oppstår, og samtidig knytte dem opp til livs-generelle ambisjoner. Å løpe ultra er som å lage barn, "det er enkelt å starte, verdt det når man er i mål, og man aner ikke hva som kommer til å skje underveis". Eller. Å trene er som å bygge en karriere, "man må ta ett steg av gangen". Eller. Nattorientering er som å investere i aksjer, "man må ha 10 prinsipper og en overordnet strategi".
Anders Tiltnes sin motivasjon var enklere.
Torgeir Y. Nørbech sykla Markagram for noen år siden.
Morten U. Bakke løp Jotunheimstien i sommer og jeg fikk være co-rønner noen mil.
Kilian B. Jornet kom på pallen med meg på hans eneste fjell-ultra i år.
Til og med verdens beste nattorienteringsløper Bjørn Ekeberg skulle ut å løpe ultra dette året...
Og så etablerte en av Sveriges ultra-stjerner, nylig flyttet til Oslo, Julius Z. Strømberg, Nordmarka High-5 som en FKT med start/mål Frognersetern.
Det er enkelt og greit i tiden å finne moro i nærmiljøet.
Anders starta lørdag kl. 07:02. Helene kjørte Anders opp til Frølichbautaen. Burde vel tatt banen? Det var yr, mørkt, 4 grader.
Hvis du vil beholde mystikken med denne turen i Nordmarke bør du ikke lese videre.
Utstyr: Hooka Evo str.42 2/3, ullsokker, Tyrving-tights, Mamelukk, Devold lang ull, Tyrving Buff, på hodet 1/2 Oslos Bratteste buff brettet, Tyrving-hansker, Salomon nørdevest med så mange lommer at det var ting i bare noen av dem. I vesten: regnjakke, Devold sleevs, telefon, airpods, A4 kart fra GaiaGPS og MapAnt, 2 softflask (salomon og patagucci).
Ingen speedcup. For å bli minnet på å løpe rolig.
Mat: Dobbel brødskive med jordbær og brunost, 5 kjeks, 1 sjokolade.
Crew: På Tverrrsjøstallen 32km og Damtjern 63km.
Hva gledet du deg mest til? Være ute. Oppleve når det stopper. Bryte.
Forbredelser: Anders har nettopp avsluttet en tøff natt-o sesong der han ble fraløpt av feltet i finalen. Løp en 4 mils-tur for to uker siden, og en del 2,5t turer på sti.
Tids-skjema: Det var blitt laget et Google Drive med 15 rader og G kolonner! Dette var et skjema til 9 timer. Dvs. drøye 9 mil på 9 timer som blir ca. 1t på mila i 9 timer. Uansett hvordan du vrir og vende på det blir det langt.
Tidskjemaet er helt klart umulig, men greit med et sånt imaginært elastisk tau, aka strikk, å henge i når 9 t skjemaet drar ifra. Ser du for deg strikken? Som drar deg fremover? Ser du for deg at du er 10min bak skjema, 20min bak skjema? Når ryker strikken? Når er det slutt?
Anders løp ut 0702 og kom seg ganske raskt inn til Tverrsjøstallen. Tidsplanen på google drive røyk umiddelbart og etter 3mil var han 30min bak skjema. Hvit melis på lysegrønn lyng, bilgrus som ble til "ingen har vært her før"-grus, og overraskende mye trails. God navigasjon. Fikk bruk for natt-o skillsa med mobil lykta forbi Nordmarkskapllet. 1 elg!
Han synes det var veldig rørende å se kone, mamman sin, søster, Tuva, Togg og Bølgenhøgda øst for Tverrsjøstallen. Og å få med seg søster og Helene opp til Topp 1 og 2 og 3.
Ett av dagens høydepunkt var å løpe orientering på MapAnt kart mellom topp 2 og topp 3. En skjult skatt der altså, og en rute få ultraløpere kommer til å klare uten guide. Her var det godt å være nattorienteringsløper. På topp 3 hadde Helene og Anders løpt inn 15min på Skjemaet, og var nå bare 15min bak. Seiern var i boks tenkte Anders. 9t LUKTER faktisk godt, og man ønsker være nære. Strikken holdt fortsatt.
T's Teorem sier at strikken ryker når du er rundt 10% bak skjema, i vårt tilfelle blir det ca 50 min bak... Når du er mer enn 10% bak vil ikke motivasjonen klare rettverdiggjøre innsatsen, og de spiituelle ressursene du har igjen vil ikke klare å overvinne dine fysiske og mentale klagene som blir sterkere og sterkere.
Over puttmyrene nordøst for Topp 3 satt en jeger å fyrte bål i søkkvåt myr med snø og -2graders vann. Helene fikk frostskade og Anders også.
Ned fra topp 3 var det litt slitsomt. Og på grusen etterpå hadde Anders 4min på km 49 uten å vite det. Like etterpå, gjennom km 50 langs Øyangen, begynte lårmusklene å klage. Synkront! De begynte liksom å snakke sammen. "Nei nå går det litt for fort. Ikke sustainable what so ever. Og snart skal vi opp Ringkollen. Og der har vi vært på o-løp mange ganger og det er mye lyng der og tung myr." Låra vet jo ikke at vi skal følge STIEN opp. Nesten som å ta heis.
Men klagingen fra låra var forelpig bare munter småprat. Nesten som å få litt selskap. Greit å ha noe å tenke på.
Torbjørn Sagberg skulle lange på sykkel før Ringkollen, men Anders tok det som et tegn på at vi var før skjema da han ikke dukket opp. På vei ned mot Damtjern kom han alikevel spurtene oppover i god gammel stil.
På Damtjern var Crewet, med musikk på bila og god kok!
1/2 banan, 1/2 bolle, 1 kopp kaffe, snickers og 2 gel i nørdevesten, men viktigst: Torgeir Nørbech i tights og competition mode.
De siste 28km hadde ikke gått uten Torgeir Nørbech. Strikken hadde vunnet og dasket meg i trynet da den røyk.
Vi tok en vakker trail opp fra Damtjern til Skamræk. Det gikk fint, men så ble strikken stram rundt hoftene. Lårpraten tok seg opp og lårene begynte å få sånn jævli irriterende klagende stemme. Sutrete liksom, nesten entitled. Helt jævlige lår der altså!
Bare fordi de pleier å ligge i sofan elle sitte på kontorstol, så betyr ikke det at de har krav på akkurat det.
Her, etter 6-7 timer begynte Anders å meditere. Det var her egoet skulle få fri, og forsvinne under og inn i Gråberget. Kanskje ta en 3er Førstebestigning opp Gråberget og bli der. Anders merket at alt hadde en hårfin balanse. Det var som å være moder jord. Noen tiår (titalls minutter mener jeg) med feiltagelser kan sett alt ut av spill. Rytmen med stavene (ja, staver) sammen med lårene, sammen med pusten. Alt kunne når som helst kollapse om ikke Torgeir hadde vist vei, holdt skjeft og skapt en balanse.
Det er en grunn til at det anbefales å meditere sittende på en stol, uten noen forstyrrelser. Det er vansklig å meditere på ulente Nordmarka-stier som er for tekniske for Kilian.
Men så er Anders nattorienteringsløper da. "Når dag-orientering blir for lett", som er mottoet til det nyopprettede Nattorienteringsforbundet.
Det ble diskutert 2 teorem: Toggs Teorem, og Tiltnes Teorem. Begge etablert.
7:42 på Oppkuven. 20km igjen. Skal strikken ryke? Skal vi begynne å gå? Ryker 10 timers grensa?
Ned fra Oppkuven så det ikke pent ut.
Torbjørn Sagberg dukket opp igjen på sykkel nedover mot Sørkedalen, men nå var det stille i gruppettoen. Ethvert ord kunne velte dynamikken inne i Anders sin body and mind (En digresjon her: Alle kan vel sitatet til Bill Bowerman: "If you have a body, you are an athlete").
Anders hadde inget ego igjen og det var ingen Anders igjen. Bare en rytme av steg og pust. Klagingen fra låra hadde forsvunnet. Negative tanker om strikken hadde forsvunnet. Det var ingenting mer, annet enn å være.
Men næring var vanskelig. Kom liksom ikke utenom at det måtte spises noe.
Solbærsiruppen var i det minste i samme familie som vinflaskene som ventet hjemme. Men rips-gelen ble for søt, ikke et snev av tannin. Det er mange ydmykelser man skal gjennom som ultra løper: vest med lommer, Hooka sko, staver, løpeskjørt... og gels. Av dem er gels det grimmste.
Det ble ikke sett på klokker. Torgeir Nørbech fikk funksjon som stavholder og esel. Syklisten holdt seg bak (hvorfor la han seg ikke foran for å ta unna for all lufta som var mellom Anders og Frølichbautaen?).
"Nå må du stå på så det blir vanskelig for meg å ta denne FKTen neste år", sa Nørbech.
Det ble nesten ikke noe gåing opp til Tryvannet. Det var tripping og en gryende følelse at strikken skulle holde, at vi var under 10% bak skjema, og at dermed den smått episke 10 timers grensa kunne nås.
Forbi Tryvann daua GPS-klokka og ned mot Sporten gav Anders stavene til Togg, må jo forsøke avslutte med stil.
Opp til Frølichbautaen var det "all I do is win" på bilanlegget og kone, mamma og søster med norske flagg. Høy stemning for å feire årets klisjetur: å løpe ultra og FKT som 36åring med kontorjobb.
Kortreist er bærekraftig. Og selv om Kilian ikke var på pallen så er jeg like stolt over å ha "jogget alene" gjennom Nordmarka", som å ha hengt i Strikken til Kilian gjennom Måndalen.
Nordmarka High 5 når nesten opp der med å vinne NM-natt i Asker, arrangere Oslos Bratteste 2014 i Wyller, og å gifte seg i Oslo Rådhus.
Å ha en FKT er kult, men langt fra poenget. “A race is a life that is born when you get up in the morning and dies when you cross the finish line.”-Kilian Jornet. Bom!
Banketten var koronavennlig, Beuf B ala Helene og noe bra vinos. Classic.